"FISK PÅ LAND"

OBS! ADVARSEL, dette innlegget er ikke egnet for mennesker som er trofaste tilhengere av janteloven og som er "allergiske" mot "selvskryt"!

Jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier (uansett hvor sikre og trygge vi føler oss i "gjerningsøyeblikket"), kan selv den beste av oss ha følt tvil når det kommer til enkelte av de valgene vi tar og har tatt her i livet, jeg er ikke noe unntak. De av dere som har tatt noen vanskelige valg oppigjennom årenes løp (som jeg vet at er en del av dere der ute) vet at det ofte ikke er å ta valget i seg selv som utgjør den største utfordringen, men det å stå støtt ved og klare å bære dem når valgenes fylle tyngden (alvor) med tiden virkelig begynner å gjør seg til kjenne. For da kan selv det tryggeste og sterkeste menneske (samme hvor godt gjennomtenkt det er), føle glimt av tvil, usikkerhet, frustrasjon og ambivalens.

Jeg hadde for eksempel gått MANGE runder (når kom det blant annet til egen bagasje, svakheter og "mangler") med meg selv (både på egenhånd og sammen andre) og var ganske sikker på at jeg valgte rett når jeg valgte å studere barnevern, på sannsynligheten for at jeg ville kunne klare meg gjennom utdanningen jeg når går på og bli en dyktig barnevernspedagog. Da tenker jeg både på den akademiske og faglige siden, og ikke minst på om jeg vil klare å stå i dette tøffe yrket etterpå. Så må jeg innrømme at jeg har hatt mine dager hvor jeg (korte øyeblikk) lurer på hva faen det er jeg driver med, hvor jeg føler jeg meg sliten (hvor "alt" bare blir litt mye), "dum", svak og malplassert , som en "fisk som forøker å klatre i et tre" for å bruke en av Einstein metaforer.

Men ting har som regel (og heldigvis for det for enn vel si, he he...) en finurlig evne til løse seg om man bare klarer å gi det litt tid, og det gjør det også her i min historie. For nå som jeg bare er snaut en måned ifra å ha fullføre dette første studieåret, et skoleår hvor jeg har våget å virkelig være og by på meg seg (hvor jeg har vist mye mer av hvem og hva Frode er og min historie, mine tanker, refleksjoner, følelser, verdier, sårbarhet og holdninger, da svake som sterke sider). Fikk jeg, og da av et menneske som har flere tiår bak med seg med erfaring fra både å ha vært student selv student, fra egen profesjons karriere og ikke minst som ansvarlig for å utdanne nye barnevernspedagoger denne tilbakemeldingen:

"BARNEVERNFELTE TRENGER SÅNNE SOM DEG"

Sånt forebygger tvilen og styrker troen på enn selv og egne valg, det gjør at man føler seg litt stolt! 

#ValgenesKvalOgKostnad

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar