hits

"FISK PÅ LAND"

OBS! ADVARSEL, dette innlegget er ikke egnet for mennesker som er trofaste tilhengere av janteloven og som er "allergiske" mot "selvskryt"!

Jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier (uansett hvor sikre og trygge vi føler oss i "gjerningsøyeblikket"), kan selv den beste av oss ha følt tvil når det kommer til enkelte av de valgene vi tar og har tatt her i livet, jeg er ikke noe unntak. De av dere som har tatt noen vanskelige valg oppigjennom årenes løp (som jeg vet at er en del av dere der ute) vet at det ofte ikke er å ta valget i seg selv som utgjør den største utfordringen, men det å stå støtt ved og klare å bære dem når valgenes fylle tyngden (alvor) med tiden virkelig begynner å gjør seg til kjenne. For da kan selv det tryggeste og sterkeste menneske (samme hvor godt gjennomtenkt det er), føle glimt av tvil, usikkerhet, frustrasjon og ambivalens.

Jeg hadde for eksempel gått MANGE runder (når kom det blant annet til egen bagasje, svakheter og "mangler") med meg selv (både på egenhånd og sammen andre) og var ganske sikker på at jeg valgte rett når jeg valgte å studere barnevern, på sannsynligheten for at jeg ville kunne klare meg gjennom utdanningen jeg når går på og bli en dyktig barnevernspedagog. Da tenker jeg både på den akademiske og faglige siden, og ikke minst på om jeg vil klare å stå i dette tøffe yrket etterpå. Så må jeg innrømme at jeg har hatt mine dager hvor jeg (korte øyeblikk) lurer på hva faen det er jeg driver med, hvor jeg føler jeg meg sliten (hvor "alt" bare blir litt mye), "dum", svak og malplassert , som en "fisk som forøker å klatre i et tre" for å bruke en av Einstein metaforer.

Men ting har som regel (og heldigvis for det for enn vel si, he he...) en finurlig evne til løse seg om man bare klarer å gi det litt tid, og det gjør det også her i min historie. For nå som jeg bare er snaut en måned ifra å ha fullføre dette første studieåret, et skoleår hvor jeg har våget å virkelig være og by på meg seg (hvor jeg har vist mye mer av hvem og hva Frode er og min historie, mine tanker, refleksjoner, følelser, verdier, sårbarhet og holdninger, da svake som sterke sider). Fikk jeg, og da av et menneske som har flere tiår bak med seg med erfaring fra både å ha vært student selv student, fra egen profesjons karriere og ikke minst som ansvarlig for å utdanne nye barnevernspedagoger denne tilbakemeldingen:

"BARNEVERNFELTE TRENGER SÅNNE SOM DEG"

Sånt forebygger tvilen og styrker troen på enn selv og egne valg, det gjør at man føler seg litt stolt! 

#ValgenesKvalOgKostnad

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode Andersen

Frode Andersen

36, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 36 år. Jeg har tre barn, en gutt på 13, en jenter på 11 og en 2 1/2 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole, har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse. Og har studert musikk ved Høyskolen i Østfold 2016 / 17 (dessverre måtte jeg på grunn av en vanskelig privatsituasjon "kaste inn kortene" i begynnelsen av vårsemesteret), men har vært så heldig å komme inn på bachelorgrad studie i barnevern denne høsten og håper at jeg kan få fullført musikkstudiet ved en senere anledning. Ønsket er å kunne jobbe med blant vanskeligstilte barn, ungdom (ungevoksne) og familier etterhvert. Jeg har selv en ikke helt uproblematisk oppvekst (fortid) bak meg, noe som har ført til at jeg oppigjennom har slitt (sliter) en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de senere årene, har jeg komme såpass langt at jeg trives i dag omsider ganske bra i mitt egent "skinn"! Det vil ikke si at jeg ikke fortsatt har en del utfordringer, for det har jeg, forskjellen er bare at jeg i dag (som regel) mestrer livet og disse utfordringene bedre enn tidligere. Utover dette er jeg gitarist (spiller også litt piano og trommer) og er nok litt over gjennomsnittet musikkinteressert, jeg er også en mann med mye på hjerte som er glad i å skrive. Drømmen er å få muligheten gi ut bok og prøve meg som foredragsholder etterhvert, men sistnevnte forutsetter at jeg får "temmet" sceneskrekken min litt! ;-)

Kategorier

Arkiv