Vi skaper hverandre

I blant annet utviklingspsykologien blir vi mennesker til (kjent med oss selv) i mte med andre, det vil ogs si at ingen vil oppleve helt den samme utgaven av oss. Nei snn er det ikke for meg tenker du kanskje, for jeg er den jeg er uansett hvem jeg er med. Noe du eventuelt til en viss grad har rett i, men selv om du er deg selv lik er du nok ikke den samme versjonen. For det fordrer at alle du mter er helt like, selvflgelig vil det variere hvor mye vi forandrer oss. Jo tryggere vi er og jo bedre vi har det med oss selv, jo mindre er kanskje forandringen og motsatt. Men vi forandrer oss, for bruke to ord jeg egentlig ikke liker (for hva er egentlig bra og drlig), s blir vi en "bedre" versjon av oss selv rundt noen mennesker og en "drligere" en rundt andre. Noen fr frem det "beste" og andre det "verste" i oss, snn er dessverre bare virkeligheten.

Det betyr ikke at de har skylden og ansvaret for det (at dette er noe de gjr med eller mot oss), at det er noe feil eller galt med verken oss eller dem. Men ansvaret for egne valg og handlinger (adferd) enten de er bevisste eller ubevisste, ligger likevel om vi liker det eller ei (om vi kan eller ikke kan noe for det, at vr bagasje "spker" med oss f,eks) kun hos oss selv som voksne. Derfor er det s viktig bli kjent med sitt indre, med sine egne styrker, svakheter og velge sine venner (nre) og sin omgangskrets med omhu deretter. At vi velger ha mennesker rundt oss som utfordrer og bidrar til at vi vokser og utvikler oss p en positiv mte, det vil si for det meste innenfor det vi fler vi mestere og klarer hndtere konstruktiv. De som gir oss muligheten til vre en beste mulige versjonen av oss selv, som "vekker" og speiler "lyset" og ikke "mrket" i oss! 

#Vi_blir_til_i_mte_med_andre

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar