Vi skaper hverandre

I blant annet utviklingspsykologien blir vi mennesker til (kjent med oss selv) i møte med andre, det vil også si at ingen vil oppleve helt den samme utgaven av oss. Nei sånn er det ikke for meg tenker du kanskje, for jeg er den jeg er uansett hvem jeg er med. Noe du eventuelt til en viss grad har rett i, men selv om du er deg selv lik er du nok ikke den samme versjonen. For det fordrer at alle du møter er helt like, selvfølgelig vil det variere hvor mye vi forandrer oss. Jo tryggere vi er og jo bedre vi har det med oss selv, jo mindre er kanskje forandringen og motsatt. Men vi forandrer oss, for å bruke to ord jeg egentlig ikke liker (for hva er egentlig bra og dårlig), så blir vi en "bedre" versjon av oss selv rundt noen mennesker og en "dårligere" en rundt andre. Noen får frem det "beste" og andre det "verste" i oss, sånn er dessverre bare virkeligheten.

Det betyr ikke at de har skylden og ansvaret for det (at dette er noe de gjør med eller mot oss), at det er noe feil eller galt med verken oss eller dem. Men ansvaret for egne valg og handlinger (adferd) enten de er bevisste eller ubevisste, ligger likevel om vi liker det eller ei (om vi kan eller ikke kan noe for det, at vår bagasje "spøker" med oss f,eks) kun hos oss selv som voksne. Derfor er det så viktig å bli kjent med sitt indre, med sine egne styrker, svakheter og velge sine venner (nære) og sin omgangskrets med omhu deretter. At vi velger å ha mennesker rundt oss som utfordrer og bidrar til at vi vokser og utvikler oss på en positiv måte, det vil si for det meste innenfor det vi føler vi mestere og klarer å håndtere konstruktiv. De som gir oss muligheten til å være en beste mulige versjonen av oss selv, som "vekker" og speiler "lyset" og ikke "mørket" i oss! 

#Vi_blir_til_i_møte_med_andre

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar