hits

Vi skaper hverandre

I blant annet utviklingspsykologien blir vi mennesker til (kjent med oss selv) i møte med andre, det vil også si at ingen vil oppleve helt den samme utgaven av oss. Nei sånn er det ikke for meg tenker du kanskje, for jeg er den jeg er uansett hvem jeg er med. Noe du eventuelt til en viss grad har rett i, men selv om du er deg selv lik er du nok ikke den samme versjonen. For det fordrer at alle du møter er helt like, selvfølgelig vil det variere hvor mye vi forandrer oss. Jo tryggere vi er og jo bedre vi har det med oss selv, jo mindre er kanskje forandringen og motsatt. Men vi forandrer oss, for å bruke to ord jeg egentlig ikke liker (for hva er egentlig bra og dårlig), så blir vi en "bedre" versjon av oss selv rundt noen mennesker og en "dårligere" en rundt andre. Noen får frem det "beste" og andre det "verste" i oss, sånn er dessverre bare virkeligheten.

Det betyr ikke at de har skylden og ansvaret for det (at dette er noe de gjør med eller mot oss), at det er noe feil eller galt med verken oss eller dem. Men ansvaret for egne valg og handlinger (adferd) enten de er bevisste eller ubevisste, ligger likevel om vi liker det eller ei (om vi kan eller ikke kan noe for det, at vår bagasje "spøker" med oss f,eks) kun hos oss selv som voksne. Derfor er det så viktig å bli kjent med sitt indre, med sine egne styrker, svakheter og velge sine venner (nære) og sin omgangskrets med omhu deretter. At vi velger å ha mennesker rundt oss som utfordrer og bidrar til at vi vokser og utvikler oss på en positiv måte, det vil si for det meste innenfor det vi føler vi mestere og klarer å håndtere konstruktiv. De som gir oss muligheten til å være en beste mulige versjonen av oss selv, som "vekker" og speiler "lyset" og ikke "mørket" i oss! 

#Vi_blir_til_i_møte_med_andre

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode Andersen

Frode Andersen

36, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 36 år. Jeg har tre barn, en gutt på 13, en jenter på 11 og en 2 1/2 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole, har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse. Og har studert musikk ved Høyskolen i Østfold 2016 / 17 (dessverre måtte jeg på grunn av en vanskelig privatsituasjon "kaste inn kortene" i begynnelsen av vårsemesteret), men har vært så heldig å komme inn på bachelorgrad studie i barnevern denne høsten og håper at jeg kan få fullført musikkstudiet ved en senere anledning. Ønsket er å kunne jobbe med blant vanskeligstilte barn, ungdom (ungevoksne) og familier etterhvert. Jeg har selv en ikke helt uproblematisk oppvekst (fortid) bak meg, noe som har ført til at jeg oppigjennom har slitt (sliter) en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de senere årene, har jeg komme såpass langt at jeg trives i dag omsider ganske bra i mitt egent "skinn"! Det vil ikke si at jeg ikke fortsatt har en del utfordringer, for det har jeg, forskjellen er bare at jeg i dag (som regel) mestrer livet og disse utfordringene bedre enn tidligere. Utover dette er jeg gitarist (spiller også litt piano og trommer) og er nok litt over gjennomsnittet musikkinteressert, jeg er også en mann med mye på hjerte som er glad i å skrive. Drømmen er å få muligheten gi ut bok og prøve meg som foredragsholder etterhvert, men sistnevnte forutsetter at jeg får "temmet" sceneskrekken min litt! ;-)

Kategorier

Arkiv