Være der for hverandre

Ønsker dere alle en #super_dag, kos dere med hverandre og nyt sommeren! Husk vi er alle #på_en_reise_sammen, at alt og #alle_er_ETT uansett om vi tror på det eller ei (#adskiltheten er kun en #illusjon). 

Ikke ta vare på, #ansvar for og #bidra ("hjelpe") #våre_neste er som å #fornekte noe #essensielt ved oss selv, som #vanskjøtsel​ av vårt eget. Ta vare på egen kropp, sjel og sinn er derfor det absolutt viktigste vi gjør, men da ikke kun for å #være_seg_selv_nok men for å kunne ha noe gi tilbake!

For å faktisk kunne være #en_resurs også for andre! <3

4 kommentarer

Danian. Gutteblogger

05.08.2017 kl.20:52

Jeg kan ikke være mer enig for å hjelpe andre må man bare hjelpe seg selv først for å få tilskudd til å hjelpe andre etterpå

Frode Andersen

05.08.2017 kl.22:24

Danian. Gutteblogger: Helt klart! <3 Men i en verden hvor selvrealisering (ikke at det er noe feil i det, dvs ikke om det er av de "rette" grunnene) har blitt en trend, kan de se ut som mange har glemt at den viktigste grunne for å styrke og ta vare på oss selv vel burde være av hensyn til våre medmennesker og denne planeten! Og Ikke for ha en selvsentret og egoistisk "orgie" som gagner kun en selv , he he...;-)

S

12.08.2017 kl.12:43

Adskiltheten er ikke en illusjon for meg; den er altfor mye 'en organisme' for meg - adskiltheten for meg ble at ingen så hva jeg så; jeg ser det jeg ser - det for meg; ble ensomheten - at jeg måtte stå på balkongen der på psykiatrisk og de så meg som syk; var til dels riktig men hvordan kan jeg betvile det jeg opplevde - fikk jeg er glimt av noe som er reelt; en organisme - connection between us; faen ass....blurred reality, blurred boundaries, we are one...and not that new age shit; i am here you are there; see you all on that balcony

Frode Andersen

14.08.2017 kl.07:22

S: <3

Skriv en ny kommentar

Frode Andersen

Frode Andersen

35, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 35 år. Jeg har tre barn, en gutt på 13, en jenter på 10 og en 2 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole, har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse. Og har studert musikk ved Høyskolen i Østfold 2016 / 17 (desverre måtte jeg på grunn av en vanskelig privatsituasjon "kaste inn kortene" i begynnelsen av vårsemesteret), men har vært så heldig å komme inn på bachelorgrad studie i barnevern denne høsten. Ønsket er å kunne jobbe med blant vanskeligstilte barn, ungdom (ungevoksne) og familier etterhvert. Jeg har selv en ikke helt uproblematisk oppvekst (fortid) bak meg, noe som har ført til at jeg oppigjennom har slitt (sliter) en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de senere årene, har jeg komme såpass langt at jeg trives i dag omsider ganske bra i mitt egent "skinn"! Det vil ikke si at jeg ikke fortsatt har en del utfordringer, for det har jeg, forskjellen er bare at jeg i dag (som regel) mestrer livet og disse utfordringene bedre enn tidligere. Utover dette er jeg gitarist (spiller også litt piano og trommer) og er nok litt over gjennomsnittet musikkinteressert, jeg er også en mann med mye på hjerte som er glad i å skrive. Drømmen er å få muligheten gi ut bok og prøve meg som foredragsholder etterhvert, men sistnevnte forutsetter at jeg får "temmet" sceneskrekken min litt!

Kategorier

Arkiv

hits