Issues

Er den noe jeg har lagt ifra meg for lengst så er det å dømme andre (dvs selve mennesket), for jeg har valg å tro på det gode (den kjærligheten) jeg bare vet at ligger der inne et sted i oss alle. Jeg har med andre ord blitt utrolig flink til å skille mellom han sedling og person, neste for mye kan nok noen si. Det samme gjelder når det kommer å hate, for når jeg først forsto det at den eneste hatet egentlig skader er som oftest kun oss selv, mistet det (som det gjør hos de fleste av oss, som regel ihvertfall) ganske fort sin kraft. 
 
 
Dessuten, har jeg uten tvil også "my issues" (er på ingen måte feilfri) noe som jeg er veldig bevisst og klar over, og har nok tidvis like mye skyld (om jeg kan noe for det eller ei) i det jeg forteller her som det andre har. Men det at jeg nok har en del skyld i det selv, ikke dømmer eller hater betyr ikke det samme som at andres handlinger (ord) ikke gjør noe med meg. Det betyr heller ikke at jeg fritar meg selv og andre fra å ta ansvar og stå for det vi gjør (er), at det ikke skaper konsekvenser og får følger for oss selv og andre (for hverandre). Jeg vet f, eks at det jeg har opplevd gjennom livet når det kommer til vonde, tøffe og vanskelige ting i relasjoner sjelden har blitt gjort mot meg med overlegg eller av ondskap. Like fult har det skapt en ganske kraftig frykt (avstand) og usikkerhet, eller en grunnlegende skepsis om du vil i meg når det kommer til nære relasjoner. Noe som har gjort at det kommer til å bli LENGE til jeg åpner mitt hjerte, til jeg binner meg til noen (noe) igjen! 
 
For jeg har med tiden "fått" (blitt bevisst) MYE i meg selv jeg må bearbeide "reparer" før det blir aktuelt, for her & nå føler bare jævlig masse angst og at en regelrett panikk "brer" seg utover i hele kroppen, ja ut i hver eneste celle bare av tanken å slippe noe "inn" igjen (av å føle meg "fanget" eller "låst"). Men jeg gir meg ikke, jeg vet jeg vil klare å åpne opp for den rette (elske med hele meg, ikke "bare" hjerte) når jeg er klar for det. Når tiden er inne, men denne dagen er ikke i dag! 
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode Andersen

Frode Andersen

35, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 35 år. Jeg har tre barn, en gutt på 13, en jenter på 10 og en 2 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole, har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse. Og har studert musikk ved Høyskolen i Østfold 2016 / 17 (desverre måtte jeg på grunn av en vanskelig privatsituasjon "kaste inn kortene" i begynnelsen av vårsemesteret), men har vært så heldig å komme inn på bachelorgrad studie i barnevern denne høsten. Ønsket er å kunne jobbe med blant vanskeligstilte barn, ungdom (ungevoksne) og familier etterhvert. Jeg har selv en ikke helt uproblematisk oppvekst (fortid) bak meg, noe som har ført til at jeg oppigjennom har slitt (sliter) en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de senere årene, har jeg komme såpass langt at jeg trives i dag omsider ganske bra i mitt egent "skinn"! Det vil ikke si at jeg ikke fortsatt har en del utfordringer, for det har jeg, forskjellen er bare at jeg i dag (som regel) mestrer livet og disse utfordringene bedre enn tidligere. Utover dette er jeg gitarist (spiller også litt piano og trommer) og er nok litt over gjennomsnittet musikkinteressert, jeg er også en mann med mye på hjerte som er glad i å skrive. Drømmen er å få muligheten gi ut bok og prøve meg som foredragsholder etterhvert, men sistnevnte forutsetter at jeg får "temmet" sceneskrekken min litt!

Kategorier

Arkiv

hits