Kan du ikke bare

Etter at så og si hele grunnskolen gikk regeltett til helvete samt at jeg hadde lagt flere mislykkede forsøk på videregående skole bak meg kom jeg til deg for støtte, for til tross dette hadde jeg utrolig nok likevel ikke mistet helt troen på at jeg kanskje kunne få meg en utdanning. På at det muligens langt der inne "bodde" noe litt utover enn en bedriftsarbeider i meg, ikke at det er noe feil i å være det. Det var bare det at jeg følte at det bodde noe mer i meg (jeg viste bare ikke hva), men det gjorde tydeligvis ikke du!

Eller fryktet du bare at det skulle være enda en ting jeg ville klarer (mestre) å få til som du aldri fikk til selv, uansett hva motivet ditt var (kan jo også hende du på din egne "fucked up" måte, mente det bare vel også) husker f,eks spesielt godt den gangen jeg kom til deg for støtte og det eneste du hadde å si var: "Men kan du ikke bare ta truck sertifikatet og få deg en fast truck jobb da?"

Om du vist hva dine ord (din fraværende tro på deg selv og "skakkjørte" selvbilde, det du forsøkte overførte på meg) gjorde med mitt indre den gangen, ville du nok aldri sagt det du gjorde (det er ihvertfall det jeg håper på selv, da ikke bare for min egen del men også for deg). For hadde vist hvor sårt jeg den gangen trengte å høre at du faktisk hadde om ikke annet litt troen på meg, der jeg var iferd med å miste den helt av syne selv har jeg valgt å tro at du hadde handlet annerledes. 

Men etter mange tøffe tak, masse strev og mye hard jobbing trenger jeg uansett ikke lenger den bekreftelsen, for jeg har lært meg å se og bekrefte min egen verdi. Jeg har lært meg stå fult og helt på egne bein uavhengig av deg (dessverre er ikke alle like heldige som meg), og har omsider etter mangt og mye kommet inn på inn på Bachelorstudium i vernepleie ved Høyskolen i Østfold. Noe som vel er unødvendig å si, at på ingen måte er din fortjeneste.

Det du derimot skal ha litt av "æren" for er at jeg, da mye på grunn av blant annet din nedvurdering (nedtrykking), fravær av kjærlighet, støtte, oppmuntring og tro på meg, i dag er så sterk, selvstendig, klok og fri fra ditt "mørke" som det jeg er! TAKK! 

#psykiskvold #fravær #bekreftelse #kjærlighet #støtte #tro #håp #selvbilde #fri #selvstendighet #klok #vernepleien #bachelorstudium

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode Andersen

Frode Andersen

35, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 35 år. Jeg har tre barn, en gutt på 13, en jenter på 10 og en 2 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole, har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse. Og har studert musikk ved Høyskolen i Østfold 2016 / 17 (desverre måtte jeg på grunn av en vanskelig privatsituasjon "kaste inn kortene" i begynnelsen av vårsemesteret), men har vært så heldig å komme inn på bachelorgrad studie i barnevern denne høsten. Ønsket er å kunne jobbe med blant vanskeligstilte barn, ungdom (ungevoksne) og familier etterhvert. Jeg har selv en ikke helt uproblematisk oppvekst (fortid) bak meg, noe som har ført til at jeg oppigjennom har slitt (sliter) en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de senere årene, har jeg komme såpass langt at jeg trives i dag omsider ganske bra i mitt egent "skinn"! Det vil ikke si at jeg ikke fortsatt har en del utfordringer, for det har jeg, forskjellen er bare at jeg i dag (som regel) mestrer livet og disse utfordringene bedre enn tidligere. Utover dette er jeg gitarist (spiller også litt piano og trommer) og er nok litt over gjennomsnittet musikkinteressert, jeg er også en mann med mye på hjerte som er glad i å skrive. Drømmen er å få muligheten gi ut bok og prøve meg som foredragsholder etterhvert, men sistnevnte forutsetter at jeg får "temmet" sceneskrekken min litt!

Kategorier

Arkiv

hits