Her pain was deep

Jeg tror ikke vi har blitt "gitt" dette livet for leve, bre eller st i alle livets prvelser og byrder alene. For ligger ikke nettopp det gi og f i vr natur (i det  vre menneske), i vr felles srbar - og avhengighet. At "vi inngr i ulike relasjoner og avhengighetsforhold til hverandre" (Nrhet og distanse, Jan-Olav Henriksen ; Arne Johan Vetlesen). En annen mte si dette p kan vre at vi alle trenger nrhet, kjrlighet og bekreftelse, at vrt felles medfdt behov for (mte med) hverandre er hvordan vi blir til. Vi blir riktignok mer selvdrivende, selvhjulpne og selvstendige etterhvert som vi blir eldre, men det vil ikke si at denne avhengigheten opphrer, blir mindre viktig eller bare forsvinner (nkkel til f, eks rusavhengighet tror flere at kan ligge her, at det kan vre et substitutt for delagte og drlige relasjoner). Den forandrer heller bare karakter, dvs at vi gr fra  i hovedsak vre mottakere som barn til bli givere selv som voksne (blir omsorgspersoner for egne barn f, eks). Samtidig fortsetter vi  vre avhengig av andre for fungere godt, av (om ikke annet noen) gjensidige, sunne, stabile, modne og trygge forhold.

S selv om vi kanskje ikke tror p religionenes pstand om at vi alle er ett i kraft av vre skapt av samme Gud (ene), "at vi aller er guds barn" eller p at det eksisterer et liv etter dden. P kvantefysikkens hypoteser om at vi alle har sprunget ut av et stor felles bevissthetsfelt, hvor livet er et slags "hologram", at det eneste som gjr at vi oppfatter oss selv og hverandre som helt avskilte vesener kun er denne holografiske illusjonen. Ja s finnes det kanskje flere bnd (om vi like det eller ei) som ikke kan sees med yet, men som like fult binder oss sammen og like fult gjr at "your burdens are also mine"!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar