Her pain was deep

Jeg tror ikke vi har blitt "gitt" dette livet for å leve, bære eller stå i alle livets prøvelser og byrder alene. For ligger ikke nettopp det å gi og få i vår natur (i det å være menneske), i vår felles sårbar - og avhengighet. At "vi inngår i ulike relasjoner og avhengighetsforhold til hverandre" (Nærhet og distanse, Jan-Olav Henriksen ; Arne Johan Vetlesen). En annen måte å si dette på kan være at vi alle trenger nærhet, kjærlighet og bekreftelse, at vårt felles medfødt behov for (møte med) hverandre er hvordan vi blir til. Vi blir riktignok mer selvdrivende, selvhjulpne og selvstendige etterhvert som vi blir eldre, men det vil ikke si at denne avhengigheten opphører, blir mindre viktig eller bare forsvinner (nøkkel til f, eks rusavhengighet tror flere at kan ligge her, at det kan være et substitutt for ødelagte og dårlige relasjoner). Den forandrer heller bare karakter, dvs at vi går fra å i hovedsak være mottakere som barn til å bli givere selv som voksne (blir omsorgspersoner for egne barn f, eks). Samtidig fortsetter vi å være avhengig av andre for å fungere godt, av (om ikke annet noen) gjensidige, sunne, stabile, modne og trygge forhold.

Så selv om vi kanskje ikke tror på religionenes påstand om at vi alle er ett i kraft av å være skapt av samme Gud (ene), "at vi aller er guds barn" eller på at det eksisterer et liv etter døden. På kvantefysikkens hypoteser om at vi alle har sprunget ut av et stor felles bevissthetsfelt, hvor livet er et slags "hologram", at det eneste som gjør at vi oppfatter oss selv og hverandre som helt avskilte vesener kun er denne holografiske illusjonen. Ja så finnes det kanskje flere bånd (om vi like det eller ei) som ikke kan sees med øyet, men som like fult binder oss sammen og like fult gjør at "your burdens are also mine"!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode Andersen

Frode Andersen

35, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 35 år. Jeg har tre barn, en gutt på 13, en jenter på 10 og en 2 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole, har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse. Og har studert musikk ved Høyskolen i Østfold 2016 / 17 (desverre måtte jeg på grunn av en vanskelig privatsituasjon "kaste inn kortene" i begynnelsen av vårsemesteret), men har vært så heldig å komme inn på bachelorgrad studie i barnevern denne høsten. Ønsket er å kunne jobbe med blant vanskeligstilte barn, ungdom (ungevoksne) og familier etterhvert. Jeg har selv en ikke helt uproblematisk oppvekst (fortid) bak meg, noe som har ført til at jeg oppigjennom har slitt (sliter) en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de senere årene, har jeg komme såpass langt at jeg trives i dag omsider ganske bra i mitt egent "skinn"! Det vil ikke si at jeg ikke fortsatt har en del utfordringer, for det har jeg, forskjellen er bare at jeg i dag (som regel) mestrer livet og disse utfordringene bedre enn tidligere. Utover dette er jeg gitarist (spiller også litt piano og trommer) og er nok litt over gjennomsnittet musikkinteressert, jeg er også en mann med mye på hjerte som er glad i å skrive. Drømmen er å få muligheten gi ut bok og prøve meg som foredragsholder etterhvert, men sistnevnte forutsetter at jeg får "temmet" sceneskrekken min litt! ;-)

Kategorier

Arkiv

hits