A real man

Selv om jeg har vært og fortsatt noen ganger er skyldig i å være denne feige (redde og usikre) personen her, skal jeg våge å påstå at jeg likevel har mot og styrke nok til å være mer åpen, ærlig og sårbar enn de aller fleste. For selv om jeg fra tid til annen feiler i å være "A real man", er dette noe som er veldig viktig for meg og som jeg alltid vil strekke meg imot. Noen ganger vil det si å være ærlig med en gang selv om det har skremmer vette av meg, andre ganger har det vært å innrømme at jeg har løyet etterkant. For er det en ting jeg syns er være enn det å lyve i seg selv, så må det være det å gå rundt og holde liv i løgner man selv innerst inne (og andre) er bevisst.

Og når jeg først er inne på dette men å opprettholde løgner, er nok den vanligste løgnen (illusjonen) jeg hører folk tviholder på ironisk nok den at de selv alltid er helt ærlig med seg selv og andre. For dette er det faktisk ingen mennesker som er (ihvertfall ikke i min verden), graden varierer riktig nok fra å være lite ærlig til veldig ærlig. Men mennesket som er 110% ærlig 24/7, ja det har jeg fortsatt til gode og møte. Men vil man derimot oppriktig bli og være et virkelig rettskaffent, sant og ekte menneske, ville kanskje et bra sted å begynne være det å innrømme at man kanskje ikke alltid er så sannferdig og genuine som man gjerne skulle håpe, tror og ønske. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar