You're Not There

Jeg kan huske at han var den gangen jeg var en liten gutt, at han var en far jeg så opp til, beundret og forgudet. Den jeg skulle bli lik når jeg selv en dag ble stor, han som faktisk nettopp var litt det et barn trenger. EN PAPPA! 

Men jeg vokste fort, og uten å egentlig ha noe særlig valg ble jeg under hans utilstrekkelighet og "jernhånd" så alt for tidlig selvstendig. "Demonene" han bar med seg (de han nok fortsatt bærer på), gjorde han kald, kvass, brå, sint og lukket (utilgjengelig), og meg han sønn til en trussel, et utskudd og en "konkurrent" fra den dagen jeg stolt klarte å knytte mine egne skolisser selv. Fra dagen jeg begynte å se verden gjennom mine egne øyne, og ikke lengre kun gjennom hans!

 
Jeg har ingen gravstøtte å besøke, like fult "døde" han (vårt båndet) den gangen jeg fortsatt bare var et barn. Det har hent at jeg som Lukas Graham synger, oppigjennom har ønsket "that I could ask for just a bit more time" med den pappaen jeg følte jeg den gang mistet. Han jeg husker at "used to lead the way", helt til han en dag valgte å forvitret i sitt eget mørke, i sin egen bitterhet og overlate meg "terrified to face it all on my own"! 
 
Selv om jeg så absolutt ikke savner han (ihvertfall ikke den personen jeg etterhvert  opplevde at han ble til), er lengselen etter å ha en pappa i mitt liv fortsatt like fult der. Etter en som hadde klart å vise at han elsket meg (som klarer å si det), være nær, rolig og til stede. En som er mer moden enn meg selv, som kunne vist meg hvordan være en bra mann og som kunne ha vært en aldri så liten trygghet og støtte på veien. En som jeg visste at ville være der for meg om jeg virkelig skulle trengte det! En pappa som var stolt av det barnet og den ungdommen jeg en gang var, av den mannen og pappen jeg har vokst opp til å bli!
 
"Men hva med å legge fortiden din bak deg, hva med å gå videre", hører jeg andre gang på gang si. Men hvordan legger jeg et stor savn som har fulgt meg helt siden jeg var liten, et som i dag (selv om jeg er voksen) kanskje er like sterkt om ikke sterkere etter at jeg selv ble pappa bak meg?  Hvordan legger jeg det faktum at "he's not there" (en ordentlig pappa) i dag bak meg, man gjør ikke det men man lærer seg å leve med det. Man lærer seg å leve uten, noe jeg gjør og har gjort nesten hele livet! Det vil ikke si at det ikke har vært eller kan være trist, tungt, sår, skremmende, vanskelig eller ensomt til tider!
 
 For det er like fult det, selv om jeg i dag er 34 år gammel! 
 
Lukas Graham - You're Not There (Lyrics)
 
I only got you in my stories
And you know I tell them right
Remember you and I, when I'm awake at night
So give it up for fallen glory
I never got to say goodbye
I wish I could ask for just a bit more time

Every step I take, you used to lead the way
Now I'm terrified to face it on my own

You're not there
To celebrate the man that you made
You're not there
To share in my success and mistakes
Is it fair?
You'll never know the person I'll be
You're not there
With me

Though I know that you're not there
I still write you all these songs
It's like, you still got the right to know what's going on
As I struggle to remember how you used to look and sound
Sometimes I still think I can spot you in the crowd

Every step I take, you used to lead the way
Now I'm terrified to face it on my own

You're not there
To celebrate the man that you made
You're not there
To share in my my success and mistakes
Is it fair?
You'll never know the person I'll be
You're not there
With me

Time can heal your wounds if
You're strong and standing tall
I've been doing all of that, it didn't help at all
They say you'll grow older, and it'll get better still
Yes, I will, but no it won't
They don't get it,

'Cause you're not there
To celebrate the man that you made
You're not there
To share in my my success and mistakes
Is it fair?
You'll never know the person I'll be
You're not there
With me 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode

Frode

34, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 34 år (veldig snart 35), jeg har tre barn, en gutt på 12 år og to jenter på 9 og 1 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse, og er nå student ved Høyskolen i Østfold! Ønsket er å bli sosionom for å kunne jobbe med vanskeligstilte barn, ungdom og unge voksne. Jeg har en ikke helt uproblematisk oppvekst bak meg, noe som har ført til at oppigjennom har slitt en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de siste årene, har jeg kommet ganske langt og trives i dag omsider ganske bra i egent "skinn"! Jeg tar nå årsstudium i musikk og etter fullført bachelor i sosialt arbeid, som planen er å komme i gang med til neste høst tenker jeg å avslutte med pedagogikk. Det både for å kunne jobbe som miljøterapeut men også som lærer i skolen, for å kunne bruke musikk som et terapeutisk verktøy! Jeg har også et ønske om å kunne la musikken generelt få en større plass i livet mitt, skape et større rom for å utøve, det vil si for å spill og synge (skape) mer. Bortsett fra dette liker jeg veldig godt å skrive og har en drøm om å kunne få gitt ut noen bøker med tiden, samt at jeg lyst til å prøve meg som foredragsholder og Coach om jeg får muligheten til det.

Kategorier

Arkiv

hits