You're Not There

Jeg kan huske at han var den gangen jeg var en liten gutt, at han var en far jeg s opp til, beundret og forgudet. Den jeg skulle bli lik nr jeg selv en dag ble stor, han som faktisk nettopp var litt det et barn trenger. EN PAPPA! 

Men jeg vokste fort, og uten egentlig ha noe srlig valg ble jeg under hans utilstrekkelighet og "jernhnd" s alt for tidlig selvstendig. "Demonene" han bar med seg (de han nok fortsatt brer p), gjorde han kald, kvass, br, sint og lukket (utilgjengelig), og meg han snn til en trussel, et utskudd og en "konkurrent" fra den dagen jeg stolt klarte knytte mine egne skolisser selv. Fra dagen jeg begynte se verden gjennom mine egne yne, og ikke lengre kun gjennom hans!

 
Jeg har ingen gravsttte  beske, like fult "dde" han (vrt bndet) den gangen jeg fortsatt bare var et barn. Det har hent at jeg som Lukas Graham synger, oppigjennom har nsket "that I could ask for just a bit more time" med den pappaen jeg flte jeg den gang mistet. Han jeg husker at "used to lead the way", helt til han en dag valgte forvitret i sitt eget mrke, i sin egen bitterhet og overlate meg "terrified to face it all on my own"! 
 
Selv om jeg s absolutt ikke savner han (ihvertfall ikke den personen jeg etterhvert  opplevde at han ble til), er lengselen etter ha en pappa i mitt liv fortsatt like fult der. Etter en som hadde klart  vise at han elsket meg (som klarer si det), vre nr, rolig og til stede. En som er mer moden enn meg selv, som kunne vist meg hvordan vre en bra mann og som kunne ha vrt en aldri s liten trygghet og sttte p veien. En som jeg visste at ville vre der for meg om jeg virkelig skulle trengte det! En pappa som var stolt av det barnet og den ungdommen jeg en gang var, av den mannen og pappen jeg har vokst opp til bli!
 
"Men hva med legge fortiden din bak deg, hva med g videre", hrer jeg andre gang p gang si. Men hvordan legger jeg et stor savn som har fulgt meg helt siden jeg var liten, et som i dag (selv om jeg er voksen) kanskje er like sterkt om ikke sterkere etter at jeg selv ble pappa bak meg?  Hvordan legger jeg det faktum at "he's not there" (en ordentlig pappa) i dag bak meg, man gjr ikke det men man lrer seg leve med det. Man lrer seg leve uten, noe jeg gjr og har gjort nesten hele livet! Det vil ikke si at det ikke har vrt eller kan vre trist, tungt, sr, skremmende, vanskelig eller ensomt til tider!
 
 For det er like fult det, selv om jeg i dag er 34 r gammel! 
 
Lukas Graham - You're Not There (Lyrics)
 
I only got you in my stories
And you know I tell them right
Remember you and I, when I'm awake at night
So give it up for fallen glory
I never got to say goodbye
I wish I could ask for just a bit more time

Every step I take, you used to lead the way
Now I'm terrified to face it on my own

You're not there
To celebrate the man that you made
You're not there
To share in my success and mistakes
Is it fair?
You'll never know the person I'll be
You're not there
With me

Though I know that you're not there
I still write you all these songs
It's like, you still got the right to know what's going on
As I struggle to remember how you used to look and sound
Sometimes I still think I can spot you in the crowd

Every step I take, you used to lead the way
Now I'm terrified to face it on my own

You're not there
To celebrate the man that you made
You're not there
To share in my my success and mistakes
Is it fair?
You'll never know the person I'll be
You're not there
With me

Time can heal your wounds if
You're strong and standing tall
I've been doing all of that, it didn't help at all
They say you'll grow older, and it'll get better still
Yes, I will, but no it won't
They don't get it,

'Cause you're not there
To celebrate the man that you made
You're not there
To share in my my success and mistakes
Is it fair?
You'll never know the person I'll be
You're not there
With me 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar