Det som imponerer

Det er ikke vre "supper pappa eller mamma", ha akademisk utdanning, bli og vre filmstjerne, modell eller megler fdt og oppvokst i LA, det er ikke arve millioner eller et store konsern, ha overflod av maltrealistiske dyre ting, ha den "perfekt" trente kroppen, sette verdensrekorder p 100 m sprint eller det vinner tour de france fjerde r p rad med et vanvittig hjelpeapparat i ryggen i som imponerer meg p lang nr mest.

Mye av dette er store prestasjoner uten tvil, men det som virkelig imponere meg er de som vger vre pne. De som har mot nok til st for og vre seg selv p tross av at dette kan sette de i fare for st mye alene, bli missforsttt og kritisert, bli sett p som unormale, rare ja til og med syke p grunn av det. De som vger g inn i seg selv titte, fle og virkelig kjenne p det de finner, de som velger ikke lenger leve i fornektelse selv om grunnene til skulle gjre det kan virke vre veldig opplagte, forstelige og reelle.

De som klare st opp av sengen og mte livet dag etter dag uten at det tilsynelatende kan se ut til vre noen hensikt eller mening med det, som ikke gir opp men velger fortsetter p tvers av alle de mildt sagt krevende og mange ganger nesten ufordyelige tingene livet kan by p. De som velger og klarer fortsette livet med takknemlighet, glede og pgangsmot etter ha mistet s og si alt og det kanskje ikke bare en gang men opptil flere ganger, de som m velge ta den vanvittige jobben det er lre seg leve nesten helt p nytt igjen fr i det helle tatt kunne fortsette livet.

Det er menneskene og prestasjonene som imponerer og inspirere og motivere meg!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar