hits

Det som imponerer

Det er ikke å være "supper pappa eller mamma", ha akademisk utdanning, bli og være filmstjerne, modell eller megler født og oppvokst i LA, det er ikke å arve millioner eller et store konsern, ha overflod av maltrealistiske dyre ting, ha den "perfekt" trente kroppen, sette verdensrekorder på 100 m sprint eller det å vinner tour de france fjerde år på rad med et vanvittig hjelpeapparat i ryggen i som imponerer meg på lang nær mest.

Mye av dette er store prestasjoner uten tvil, men det som virkelig imponere meg er de som våger å våre åpne. De som har mot nok til å stå for og være seg selv på tross av at dette kan sette de i fare for å stå mye alene, bli missforstått og kritisert, bli sett på som unormale, rare ja til og med syke på grunn av det. De som våger å gå inn i seg selv å titte, føle og virkelig kjenne på det de finner, de som velger å ikke lenger leve i fornektelse selv om grunnene til å skulle gjøre det kan virke å være veldig opplagte, forståelige og reelle.

De som klare å stå opp av sengen og møte livet dag etter dag uten at det tilsynelatende kan se ut til å være noen hensikt eller mening med det, som ikke gir opp men velger å fortsetter på tvers av alle de mildt sagt krevende og mange ganger nesten ufordøyelige tingene livet kan by på. De som velger og klarer å fortsette livet med takknemlighet, glede og pågangsmot etter å ha mistet så og si alt og det kanskje ikke bare en gang men opptil flere ganger, de som må velge å ta den vanvittige jobben det er å lære seg å leve nesten helt på nytt igjen får i det helle tatt kunne fortsette livet.

Det er menneskene og prestasjonene som imponerer og inspirere og motivere meg!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Frode Andersen

Frode Andersen

36, Fredrikstad

Jeg heter Frode Andersen og er 36 år. Jeg har tre barn, en gutt på 13, en jenter på 11 og en 2 1/2 år og stortrives i farsrollen. Etter mange tidligere mislykkede forsøk på å fullføre videregående skole, har jeg i voksen alder endelig klart å oppnå studiekompetanse. Og har studert musikk ved Høyskolen i Østfold 2016 / 17 (dessverre måtte jeg på grunn av en vanskelig privatsituasjon "kaste inn kortene" i begynnelsen av vårsemesteret), men har vært så heldig å komme inn på bachelorgrad studie i barnevern denne høsten og håper at jeg kan få fullført musikkstudiet ved en senere anledning. Ønsket er å kunne jobbe med blant vanskeligstilte barn, ungdom (ungevoksne) og familier etterhvert. Jeg har selv en ikke helt uproblematisk oppvekst (fortid) bak meg, noe som har ført til at jeg oppigjennom har slitt (sliter) en del psykisk. Men etter å ha jobbet mye med meg selv og min fortid de senere årene, har jeg komme såpass langt at jeg trives i dag omsider ganske bra i mitt egent "skinn"! Det vil ikke si at jeg ikke fortsatt har en del utfordringer, for det har jeg, forskjellen er bare at jeg i dag (som regel) mestrer livet og disse utfordringene bedre enn tidligere. Utover dette er jeg gitarist (spiller også litt piano og trommer) og er nok litt over gjennomsnittet musikkinteressert, jeg er også en mann med mye på hjerte som er glad i å skrive. Drømmen er å få muligheten gi ut bok og prøve meg som foredragsholder etterhvert, men sistnevnte forutsetter at jeg får "temmet" sceneskrekken min litt! ;-)

Kategorier

Arkiv