I was "probably me", but not no anymore.

Bl2WLntnPT4

That is to say, I will not lay down to die before anyone except from my children (the children in my life). I can be your friend and walk with you, but cant "walk the steps for you". So instead of sacrificing my life (in respect of you and all those who do not have the same opportunity as me), I have chosen to live and make the best of the cards I have been given in life.

To live my life in gratitude and give back as much as I can to as many as I can. To the most precious and vulnerable among us, the the children on this earth.
 

Like spring

"Long, bright and warmer days is undoubtedly creating a lot of thoughts about you, thoughts about maybe getting the chance to give a little of everything I know I'm and all the love I have in me to you one day"

#TheOne

Omsorgssvikt

Hadde de som en gang valgte  bagatelliserer, ignorere, overse, fordmme og gi opp barnet og dets strev, vansker (funksjonsnedsettelse) og smerte. Det vil si bde foreldre s vel som besteforeldre, lrere, trenere, naboen, ja alle voksne barnet var i kontakt med.

De som for sin egen del (egen overlevelse), eget velvre og for fellesskapet skyld syns det enklest (den beste lsningen) var se enn "annen vei". Som valgte heller risikere forsake barnets fremtidsutsikter ftt muligheten til se 20 - 30 r frem i tid, til se hvordan dette ville forplante seg og gjennomsyre nesten hvert eneste aspekt av barnet liv videre. Hvilke ringvirkninger, utfordringer og kamper det skapte der og da og kom til skape p veien videre, ja da tror jeg mange hadde "tenkt seg om to ganger" og valgt annerledes.

#DetFlgerBarnetRestenAvLivet

Der inni i meg et sted

Klarer man romme sterke flelser (la hva som er vre det det er) samtidig som man evner ikke tro p hver eneste tanke man har, ja kanskje til og med stilne sinnet i korte perioder.

Da nrmer man seg rask de vi alle sker, nemlig frihet! Mange definere frihet som vre lsrevet fra livets "fysiske" (manifesterte) opp og nedturer, men for meg er frihet kunne velge nyte livet til tross at det er noe "rsker og river" der inni i meg et sted. Det er kunne velge smile, og kjenne p flelsen av gleden selv om en del av meg har det vondt. Samtidige som smerte er til stede! 

#Frihet

Better to be humble than arrogant

Jeg ikke det er noe stor fare for at jeg skal bli arrogant snn med det frste for si det snn, ihvertfall ikke nr det kommer til skoleprestasjoner. For jeg rekker som regel bare s vidt kjenne p flelsen av ha litt kontroll og ha gjort det bra, fr jeg blir "sltt ned i stvlene" (jekket ned) igjen.

Den flelsen nr det kjennes ut som det har gtt ganske bra p eksamen, men s viser det seg at det stikk motsatte er tilfelle.

#IkkeBestt

Fortjener vi det mer en andre?

"Fordi jeg fortjener det" sier vi, men jeg betyr ikke at det bare er jeg som fortjener det, gjr det vel? For om jeg fortjener det bare fordi jeg er meg, ja s m vel kanskje ogs andre fortjene det bare for at de er de da, m de ikke? Likevel setter vi i den rikere del av verden oss selv frst "hver eneste gang" nr det kommer til ta for oss av de resursene og godene denne planeten har by p, det uten en minste tanke om dele.

"For vi fortjener det" jo, og det tydeligvis mer enn de "andre"? Men har vi ikke da redusert "den andre" til noe som har en lavere verdi enn oss selv og de som str oss aller nrmest, for om de som "oss" fortjener det bare for vre, s m jo deres vren ha blitt gjort mindre viktig enn vr egen? M den ikke, for hvis ikke hadde vi vel ikke hatt det store skille vi har mellom fattige og rike i verden? Eller er det bare snn at "vi fortjener det", kun er noe som virker lokalt? At det kun er mulig f det til strekke seg s lang, men ikke lengre? 

#FordiViFortjenerDet

Men like you

Ja jeg gjorde det, dere gjorde det, vi gjorde det. Det er flere av oss, flere som gjorde, gjr og vil fortsette gjre det andelenes. 
 
 
Ekte krigere som ikke lengre ser en fdsel som kun noe som er hennes, men noe som er vres. Som ikke er fedre kun fordi lov plegger oss det men fordi vi nsker vre det selv, fordi du vet at barnet er like mye ditt som hennes.
 

I WILL BE BORN A GIRL

Som far til tre nydelige barn, en herlig gutt og to vakre jenter. Kjenner jeg at jeg blir litt stresset og fr vondt i magen av se dette her, for jeg har ei datter som er p full fart inn i denne fasen og ei som en dag ogs vil komme ditt.
 
 
Jeg hper og tror jeg er et godt forbilde for min snn nr det kommer til behandle jenter med forstelse, kjrlighet og respekt. Men jeg rder ikke over hva andre fedre lrer sine snner, hva de viderefrer til andre gutter (min snn) igjen.
 
Hva de kanskje kan komme til gjre mot mine prinsesser en dag, og det skremmer meg. Derfor ber jeg dere kjre fedre, g foran, vr et godt eksempel (forbilde), behandll og snakk om og til jentene / kvinnen i deres liv p en verdig mte.
 

Dren min vil alltid vre pen

Og da ikke frst og fremst fordi jeg nsker dette for meg selv, som far eller egen person. Men fordi jeg vet s alt for godt hvordan det fles ikke ha det p denne mten, hvor srt jeg egentlig mange ganger hadde trengte dette hjemmet (denne trygge basen) selv gjennom ungdomsrene og over i voksenlivet.

Jeg vet hvordan det en gang (fra 13 rs alderen) fltes kjenne seg som "leieboer" i eget barndomshjem, hvor vondt det gjorde at alle spor av at jeg i det hele tatt noen gang hadde bod hjemme ble slettet nesten fr jeg rakk sette nkkelen i min egen utgangsdr som 18 ring. Hvordan det fles ikke kjenne seg velkommen ("i veien, kun som et forstyrrende element"), som en "fremmed" de f gangen jeg likevel tok mot til meg og beskt mine foreldre etter at jeg flyttet hjemmefra, hvordan det som regel kun vekket gamle "spkelser" og minnet meg p hvor alene jeg faktisk sto der i min ensomhet og sorg.

Fordi jeg unner ingen, selv om jeg fler det har bidratt mye til lre meg mitt indre, andre og verden veldig godt kjenne. Og det kan se ut som det etter r med bearbeiding kan komme andre til nytte med tanke p utdanningen jeg tar, mtte g gjennom det jeg har vrt gjennom (spesielt ikke mine barn).

S nr jeg sier til dere at "#DrenMinErAlltidpen" mine barn (da mener jeg ogs de jeg gjennom noen r har vrt s heldig f vre "bonuspappa" til, som jeg for evig og alltid vil bre med meg i mitt indre), s kommer det fra dypet av mitt hjerte og min sjel, fra et nske om at dere skal ha det jeg selv ikke har hatt og av ubetinget kjrlighet til dere mine engler.

 

Too powerful

Denne kom etter en annen video jeg s p, s utrolig sterkt og vakkert. Ikke ofte jeg blir satt ut, men det ble jeg n.
 
 
Men etter ha sett dette, tror jeg at jeg bedre forstr hvorfor menn gjennom all tid har forskt holde dere nede og tilbake.
 
De har vrt og er redde for havne i skyggen av all den kjrlighet, kreativiteten og kraft som de ser og vet bor i dere.
 
For sm og svake til la dere f slippe til, for utrygge til la dere f utfolde dere i frykt for bli usynlige selv.
 
For stolte til innrmme deres sanne verdi i angst for at dere skal syne hans luftslott og han miste sin egen.
 
For viktige til ta ordne i sin munn si, det er dere som har gitt og gir oss muligheten til levet, et liv.
 

Kapasitet til se barnet

Jeg vet at forhold og brudd kan vre vanskelig og at "tapt" kjrlighet kan gjre veldig vondt, at det kan vre veldig vanskelig ikke lengre skulle vre et team og en enhet "under samme tak".

Nr det er sagt kan vi likevel (dette til tross) klare samarbeide, sttte og hjelpe hverandre som mor og far for barnet! For om vi voksne syns det er tft at "alt faller sammen", tenk da hva barna fler? Vi voksne mister en kjreste (en venn og elsker), barna fler kanskje ofte de mister bde et hjem ("sitt livet") og ikke sjelden bde en eller begge av foreldrene sine i deres "oppheng" i "ta" ("straffe"), motarbeide (bevise noe) og snakke dritt om den andre.

Denne viten burde vre mer enn nok (mener i hvert fall jeg) til at vi skulle greie "lfte" oss selv nok ut av "offerrollen" og vr egen smerte ("elendighet") til at vi klarer se, sttte og vre der for barnet. Til at vi skal f til gjr det som er best for dem, til at vi ikke overlater barna til seg selv i en opplevelse som mest sansynlig er vanskilgere enn den vi selv str i.

Om ikke, ja da burde kanskje noen varsellamper g?

#DetErPDetTungeDageneBarnaLrerSineForeldreKjenn